Kunnskap er den viktigste betingelsen for regional utvikling, og styret har derfor vedtatt en gavestrategi som prioriterer forskning og utdanning. Som ledd i dette har Stiftelsen i perioden 2017-2019 støttet Høgskolen i Innlandets arbeid med å bli akkreditert som universitet med MNOK 42,3. Etter en omfattende prosess konkluderte det offentlige godkjenningsorganet (NOKUT) våren 2020 med at høgskolen oppfylte 11 av 14 krav, og at man således ikke fikk akkreditering som universitet i denne omgang. Arbeidet fortsetter og satsingen innenfor de områdene hvor man ikke oppfylte kravene er intensivert.
For å styrke den nye universitetssøknaden og legge til rette for en offensiv universitetssatsing i årene fremover vedtok styret i 2020 å tildele en ramme på inntil 125 millioner kroner til høgskolen fordelt over de neste fire årene. Styret bevilget i 2020 til sammen 50 millioner kroner av dette til dedikerte satsinger ved Høgskolen i Innlandet (Faglige satsinger MNOK 25 og Internasjonalisering MNOK 25). Høgskolen planlegger å levere inn en ny og forbedret søknad etter en forutgående prosess med NOKUT i løpet av annet kvartal i 2021.
Sparebankstiftelsen Hedmark ønsker å bidra til å styrke høgskolens universitetssøknad. Satsingen skal brukes målrettet mot ytterligere styrking av høgskolens phd-utdanninger og vil bidra til økt forskningsvirksomhet og internasjonalt samarbeid i årene som kommer.
– Gaven styrker hele institusjonen som et framtidig universitet, sier rektor Kathrine Skretting.
Høgskolen i Innlandet (HINN) mener selv at de fyller kravene til universitetsstatus, men fikk likevel avslag på søknaden i prosessen i 2020. Skretting mener imidlertid at med støtten fra Stiftelsen har høgskolen fått mulighet til å utvikle kvaliteten i phd-programmer ytterlige, slik at fagmiljøene som står bak blir enda mer robuste forskningsmiljøer.
– Dette vil styrke hele institusjonen som et framtidig universitet, sier Skretting og legger til:
– Som dekanen på Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi sa det: – Med gaven fra Sparabankstiftelsen tiltrekker vi oss nå økologi-forskningens ”Lady Gaga-er” og ”Elvis Presley-er” – som vil samarbeide med oss. Det er jo moro!
Gaven fra Stiftelsen i 2020 består av 25 millioner hvert år over fire år til faglige satsinger på doktorgradsområdene, totalt 100 millioner. I tillegg er det bevilget en gave på 25 millioner til Handelshøgskolen i Innlandet til finansiering av forskningsprogrammet REDINN – et internasjonalt forskningsprosjekt rettet mot innovasjon og regional utvikling.
Takker av med ny søknad på trappene
På spørsmål om hun er rektor for et kommende universitet før hun går av med pensjon i mai 2021, svarer hun:
– Vi kommer etter alle solemerker til å sende søknaden i løper av vårsemesteret 2021, og jeg mener helt klart at Høgskolen i Innlandet har gode muligheter.
– Hvorfor er det så viktig å bli et universitet, når det også er mye forskning på høgskolen i dag?
– Det er jo selvfølgelig et godt spørsmål, vi skal både utdanne til et fag og vi skal produsere ny kunnskap. Det oppdraget har høgskoler og universiteter felles. Men det er en akademisk drift i systemet og politikerne har vist at de ønsker flere universiteter. Jeg tror i likhet med resten av HINN-ledelsen at vi kan gjøre enda bedre nytte for oss, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, som et universitet, sier Skretting.
– Samfunnets raske endringstakt krever både mer forskning og tettere bånd mellom forskning og undervisning. Man kan ikke bare formidle en plattform av foreliggende kunnskap, men hele tiden utvikle seg videre, fortsetter Skretting.
Hun trekker igjen frem gaven fra Stiftelsen som har muliggjort flere forskerstillinger.
– Dette viser at veien til å bli et universitet har bidratt til mer forskning. Der ligger vel noe av svaret – at hele organisasjonen i et universitet er forskningsfokusert. Og for vår del blir vi et universitet hvor forskning og fagutdanning blir tett integrert.
Eksempler hun trekker frem er digitale hjelpemidler i både sykepleierutdanningen og lærerutdanningen – begge fagretninger vil bli mer preget av teknologi i årene som kommer.
– Og selvfølgelig er anerkjennelsen som kommer med et universitet viktig, både blant potensielle studenter og ikke minst andre forskningsinstitusjoner som vil samarbeide med et universitet. For å styrke våre internasjonale relasjoner er universitetsstatus svært viktig, understreker Skretting.
Samarbeidsarenaer
På spørsmål om hva som er de største endringene i akademia de årene rektoren på Høgskolen i Innlandet har jobbet i sektoren, trekker hun frem samfunnsnytten.
– Forskning er knyttet tettere opp til nytte og skal ha impact i samfunnsutviklingen. Elfenbenstårnet har blitt svekket, kan vi si. Det legges mer vekt på utdanningen og resultatene av forskningen. I dette ligger det også at flere forskere ser utover sitt fagfelt, og her er samarbeidsarenaer viktige.
– Som en Science Park i Hamar, Elverum og Kongsvinger?
– Helt klart. I Innlandet kjenner vi hverandre godt og det er korte veier til beslutninger, men vi kan samarbeide mer. Jeg har stor tro på samarbeid, og møteplasser som Science Park blir en viktig del av dette – ikke minst mellom akademia selv, men også med kapital og næringsliv. Det kan skape spennende forsknings- og studentmiljøer, og gi gode muligheter for innovativt og tverrfaglig arbeid, sier Skretting.