Sparebankstiftelsen Hedmark har bevilget en ramme på 1,5 millioner kroner til miljøforebyggende tiltak på kunstgressbaner i Hedmark fylke. Klubber med lagseide kunstgressbaner får nå hjelp til å hindre spredning av gummigranulat i naturen.

Hold granulatet på banen

Baner som bruker gummigranulat er nest største kilde til utslipp av mikroplast. Av 8.000 tonn mikroplast som forsvinner i naturen hvert år kommer anslagsvis 1.500 tonn fra kunstgressbaner. Miljødirektoratet arbeider i disse dager med en ny forskrift for hvordan kunstgressbaner skal bygges og driftes. Forskriften forventes å tre i kraft fra 1. januar 2019.

— Myndighetene mener de nye forskriftene kan redusere granulatsvinnet med hele 98 prosent. Med gaven fra Stiftelsen kan klubbene i Hedmark raskt komme i gang med det viktige arbeidet, sier Kristin Vitsø Bjørnstad som er gavesjef i Sparebankstiftelsen Hedmark.

I Norge er det i dag rundt 1.700 kunstgressbaner. 50 av disse ligger i Hedmark, hvorav over halvparten er eid av lag og foreninger. Sparebankstiftelsen Hedmark har derfor inngått et samarbeid med Fotballforbundet og Idrettskretsen om å hjelpe klubbene med økonomisk støtte og faglige råd for å bidra til å unngå spredning av gummigranulatet.

Samarbeidsprosjekt

Søknaden må dokumenteres med en tilstandsvurdering og en tiltaksplan med et kostnadsoverslag. Disse vurderingene vil anleggskonsulent Ove Halvorsen i Norges Fotballforbund bistå klubbene med. Han kjenner banene og problematikken svært godt.

— Mange klubber er i gang med vurderingene og det er ulike tiltak som kan være aktuelle. Det kan være alt fra sandfang/filtre i drenssystemet på anlegget, fysiske barrierer rundt baneområdet, rutiner og innretninger for fjerning av granulat fra sko, klær og driftsutstyr til tilrettelegging av egnede plasser for snølagring, sier Halvorsen.

De fleste klubber er klar over at det vil komme nye forskrifter og pålegg for granulathåndtering. Mange klubber har allerede utarbeidet gode løsninger og drifter etter gode rutiner, mens andre trenger bistand for å få dette på plass.

— God håndtering av gummigranulatet er et kostnadsspørsmål for klubbene. Det koster å kjøpe riktig utstyr, derfor kan klubbene nå søke om inntil kr 100 000 kroner i støtte per bane. Med økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen Hedmark og faglige råd fra Fotballforbundet og Idrettskretsen, gjør vi nå et felles løft for miljøet, sier Kristin Vitsø Bjørnstad.

Bygges fortsatt kunstgressbaner

Ved de fleste av kunstgressbanene brukes det gummigranulat fra oppmalte bildekk. Det gir godt grep og god demping og reduserer risikoen for at folk skader seg.

Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utredet om det finnes gode erstatningsmaterialer for gummigranulat. Konklusjonen er at det ikke finnes gode nok alternativer per i dag. Det er særlig krevende på baner som brukes hele året, slik tilfelle er for mange av banene. Det kan imidlertid være mye å hente på både drift og utforming av kunstgressbanene.

— Nye fyllmaterialer er under utvikling, og Miljødirektoratet forventer at miljøvennlige erstatningsprodukter kan komme på markedet om ikke alt for lenge. Vi følger utviklingen nøye, men stiller allerede strenge miljøkrav til de nye banene vi gir støtte til, avslutter Bjørnstad.

Prosjektet er nå avsluttet, men lag og foreninger kan søke om støtte til miljøtiltak under de ordinære søknadsrundene med frist 1. april og 1. oktober hvert år.